Søndag 22. januar, mellom 19.00 og 20.00 lokal tid, brøt et stort isfjell (1550 km²), nesten like stort som «Stor-London» (1.569 km²), ut av isbremmen Brunt 150 m tykk.
Det enorme isfjellet brøt løs fra havisen i Antarktis under et høyt vårvann.
Isfjellet brøt av da sprekken kjent som Chasm-1 strakte seg helt over isbremmen.
For to år siden hadde det allerede dannet seg et nesten identisk isfjell i samme område, kalt Brunt Barrier.
Søndag 22. januar, mellom 19.00 og 20.00 lokal tid, brøt et stort isfjell (1550 km²), nesten like stort som «Stor-London» (1.569 km²), ut av isbremmen Brunt 150 m tykk.
Det enorme isfjellet brøt løs fra havisen i Antarktis under en høy vårbølge av en slik størrelse at den utvidet en eksisterende sprekk på isen. Dette ble rapportert av forskere ved Halley VIstasjon. Dette fenomenet skyldes ikke klimaendringer, selv om regionen er truet av global oppvarming, ifølge British Antarctic Survey (BAS).
Isfjellet brøt fra hverandre da sprekken kjent som Chasm-1 helt strakte seg over isbremmen. Bruddet er den andre store hendelsen i dette området de siste to årene og fant sted et tiår etter at forskere ved British Antarctic Survey (BAS) først oppdaget veksten av store sprekker i isen.
Den Halley VI forskningsstasjonen er en plattform av internasjonal betydning for atmosfærisk og rommeteorologisk observasjon, i et klimafølsomt område. Den Halley VI forskningsstasjonen har vært ubebodd de siste seks vintrene på grunn av den komplekse og uforutsigbare glasiologiske situasjonen.
For to år siden hadde det allerede dannet seg et nesten identisk isfjell i samme område, kalt Brunt Barrier, som den britiske forskningsstasjonen Halley VIligger på. Isfjellet kalt A-76 måler 170 kilometer lang, 25 kilometer bred og har et samlet areal på 4.320 kvadratkilometer. På den tiden ble det sammenlignet i størrelse med øya Mallorca. Denne flytende isbremmen flyter med en hastighet på opptil 2 km per år vestover mot Sea of Weddell.
I mellomtiden kommer nye bilder av isfjellet som brøt av fra Antarktis Bruntisbremmen 22. januar fra øynene til europeiske satellitter Sentinel Copernicus, jordobservasjonsprogrammet administrert av EU-kommisjonen og European Space Agency (ESA).