Innen 2023 forventes det å komme mer enn 70 millioner tonn sargassum i Karibia. Denne typen flytende, kolonidannende tang dekker store områder og beveger seg i takt med havstrømmene i Playa Caribe i Den dominikanske republikk.
Ifølge opplysninger fra Den dominikanske republikkens miljøvernminister, Miguel Ceara Hatton, som ble offentliggjort 15. juni, vil minst fire av de 70 millioner tonnene med sargassum som forventes i området, ankomme landet.
Denne tangarten, som har fått navnet sitt fra Sargassohavet, der den er spesielt utbredt, er brun eller mørkegrønn og kan bli mange meter lang.
Innen 2023 forventes det å være mer enn 70 millioner tonn sargassum i Karibia. Denne typen flytende, kolonidannende tang dekker store områder og beveger seg i takt med havstrømmene i Playa Caribe i Den dominikanske republikk.
Ifølge opplysninger fra Den dominikanske republikkens miljøvernminister, Miguel Ceara Hatton, som ble offentliggjort 15. juni, vil minst fire av de 70 millioner tonnene sargassum som forventes i området, ankomme landet.
Denne algetypen, som er oppkalt etter Sargassohavet der den er spesielt vanlig, er brun eller mørkegrønn og kan bli mange meter lang.
Ifølge eksperter kan algeproblemet spores tilbake til den globale oppvarmingen. I tillegg kommer problemene for turismen, som algene kan føre til, særlig i områder av verden der den lokale og nasjonale økonomien er basert på turisme.
Blant alle problemene som disse algene kan forårsake, er det også bivirkninger som er skadelige for miljøet. Når sargassalger legger seg på havbunnen, kan de kvele koraller som er typiske for den karibiske kysten, og sette deres overlevelse i fare. Tang kan også gjøre det vanskeligere for havskilpadder å hekke.